Vår tro og historie
En fri evangelisk pinsemenighet
Livets Ord Moss er et eget trossamfunn etter Lov om tros- og livssynssamfunn av 1. januar 2021. Menigheten er registrert med organisasjonsnummer 971 430 915, og ble stiftet i 1929.
Livets Ord Moss er en del av Livets Ord sin bevegelse og den er en del av Pinsebevegelsen i Norge og virker ut fra disse bevegelses grunnsyn.
Menighetens hovedoppdrag er å lede mennesker til tro på Jesus Kristus, trene dem til å leve som Hans etterfølgere, samt å virkeliggjøre evangeliet. Dette gjøres både i nærmiljøet og ved misjonsvirksomhet i inn- og utland.
Menigheten ønsker å være en utstrakt hånd og ta ansvar i samfunnet. Menigheten vil arbeide for et godt forhold mellom menighetene i regionen og vil, så langt råd er, være en aktiv pådriver for tiltak i denne sammenheng.
Menigheten ledes av et eldsteråd valgt av menigheten, som er Enok Hansen (styreleder), Ståle Ausen, Anita Barmen og Thomas Hansen.
Thomas er pastor og daglig leder.
Fra åndsdåp til en levende menighet
Historien til Livets Ord Moss begynner i tiden etter første verdenskrig. En liten gruppe mennesker i Moss opplever å bli fylt av Den Hellige Ånd og mottar åndsdåpen som en nådegave. De finner hverandre – og i dette fellesskapet blir grunnlaget lagt for noe som skulle vokse helt til denne dag.
Lørdag 14. september 1929 går 25 personer sammen og stifter menigheten Filadelfia Moss. Allerede søndagen etter skjer noe som setter tonen for fremtiden: det første medlemmet, Per Høidebraaten, blir døpt i Værla. Fra første stund er dette en menighet med et brennende hjerte for Gud og mennesker – en arv som har båret gjennom snart hundre år.
Referat fra menighetsmøte 1938, og bilde av menighetsmusikken i 1942
Trofasthet og fellesskap
Menighetens første eldsteråd besto av Josef Bentzen, Karl Hauptmann, Einar Johansen og predikanten B. Bakke. I de første tiårene, gjennom både krigstid og etterkrigsår, hadde menigheten ingen egne lokaler. Likevel stoppet ikke arbeidet.
Gjennom tro, offer og fellesskap samlet menigheten inn midler og fikk til slutt kjøpt en tomt i Klostergata. Etter en betydelig dugnadsinnsats sto deres eget bygg ferdig i september 1969 – et synlig vitnesbyrd om hva Gud kan gjøre gjennom villige hjerter.
Klostergata 1 under byggetiden på slutten av 1960 tallet
Det ble holdt dugnad fire kvelder i uken under byggetiden, som varte i to år og 10 måneder.
Et levende menighetsliv
Tiårene etter etableringen av eget bygg var preget av høy aktivitet og stor iver. Det ble holdt møter flere ganger i uken, og menigheten var jevnlig ute på institusjoner i Moss med andakter og omsorg. Musikklivet blomstret, og fellesskapet var rikt og inkluderende. Fredager var viet barna på ettermiddagen, etterfulgt av ungdomsmøter på kvelden – en rytme som formet generasjoner.
Bilder fra innvielsen til Klostergata 1
En omflakkende periode på 40 år som leietakere var til ende, og menigheten gledet seg stort over nye, egne lokaler.
Søstermisjonen sto også sterkt. I flere tiår samlet kvinner seg i Klostergaten til bønn, Guds ord og fellesskap – med sang, diktlesning og andakt. Denne arven lever videre i dag, der kvinnefellesskapet bærer menigheten i bønn og er med på å bane vei i det åndelige.
Søstermisjonen, 1972
Et hjerte for misjon
Fra tidlig av var misjon en naturlig del av menighetens DNA. Allerede i 1936 støttet Filadelfia sin første misjonær, Leonard Pettersen, i Sør-Amerika. Året etter ble menigheten utsendermenighet for Magdala Jønvåg Pettersen til India. Siden den gang har menigheten sendt ut og støttet misjonærer over hele verden. I dag er dette engasjementet fortsatt levende, med støtte til arbeid blant annet i Kenya, Hviterussland og Filippinene.
Et nytt steg i tro
Klostergaten 1 tjente menigheten trofast i over 40 år. Etter hvert vokste menigheten ut av lokalene, og Klostergaten 1 ble omgjort til leiligheter som leies ut i samarbeid med Moss kommune. Gjennom bønn vokste det frem en tydelig visjon om å etablere menigheten midt i sentrum.Det ble gjort grundige undersøkelser av tilgjengelige bygg i Moss, men uten resultat. Jakten på egnede lokaler ble både lang og utfordrende – helt til en dag da en av våre nye kvinner tok initiativ og oppsøkte en lokal eiendomsmegler. Hun fortalte enkelt at hennes nye menighet trengte nye lokaler.
Kort tid etter ble menigheten kontaktet av megleren. Han tipset om en bygård i Dronningens gate 10, midt i gågaten – et bygg som ved første øyekast virket håpløst. Bygget, som opprinnelig var fra 1812, hadde et omfattende behov for totalrenovering.
Det som først virket usannsynlig, åpnet Gud vei for. Med stor tro og en imponerende dugnadsinnsats ble bygget kjøpt og fullstendig rehabilitert.
I dag er menigheten plassert midt i gågaten, med en attraktiv kafé og moderne lokaler som brukes av mange som et naturlig treffpunkt og en åpen møteplass.
Rundt bygget pågår det nå store utviklingsprosjekter, og menigheten er strategisk plassert – midt i fremtiden for både Moss og menigheten selv.
Dronningens gate 10 blir totalrenovert i 2022/2023
Det ble holdt dugnad hver mandag, onsdag og lørdag i ett år.
Et vitnesbyrd om Guds trofasthet
I dag eier menigheten både Klostergaten 1 og Dronningens gate 10. For menigheten oppleves dette som et mirakel.
Dronningens gate 10 har blitt et vakkert og funksjonelt kirkebygg – med særlig gode fasiliteter for barn og unge. Det er et hus fylt av liv, tro og fremtid.
Bilder fra Dronningens gate 10
En ny omflakkende periode på vel 10 år som leietakere var til ende, og menigheten gledet seg stort over nye, egne lokaler.
Menigheten bytter navn og blir en del av Livets Ord.
I en periode over to år er menigheten i en prosess med å bli en del av Livets Ord. Gjennom fire menighetsmøter blir teamet tatt opp, og onsdag 9. april 2026 stemmer menigheten endelig for å bli en del av Livets Ord sin bevegelse og endre navn til Livets Ord. Menigheten er fortsatt en del av pinsebevegelsen i Norge.
I dag er Livets Ord Moss en levende, multikulturell kirke midt i byens hjerte. Menigheten bærer et sterkt ønske om å utruste kristne og nå mennesker med evangeliet om Jesus Kristus.
Med takknemlighet til Gud kan vi se at livet fortsetter å spire: nye mennesker finner veien, nye generasjoner reises opp, og Guds kjærlighet når stadig lenger ut. Ved Guds nåde står menigheten fortsatt i det samme kallet som ved begynnelsen – å løfte opp navnet Jesus, og være et hjem for alle som søker ham.
Lovsang, april 2026
Vi tror!
1. Vi tror på Bibelen som Guds inspirerte ord og Guds åpenbarte vilje fra Ham til oss. Den er derfor vår eneste rettesnor for tro, liv og lære. Alt må derfor prøves på Bibelen som den absolutte autoritet.
2. Vi tror at Bibelen åpenbarer Gud som en treenighet, altså tre personer i guddommen: Gud – Faderen, Gud – Sønnen og Gud – Den Hellige Ånd.
3. Vi tror at hvert menneske er en unik skapning og har en uendelig verdi. Mennesket som skapning er unikt, fordi det er skapt i Guds bilde og får sin verdi fra sin skaper - ikke i kraft av sine egenskaper. Det vil si at alle mennesker har like stor verdi. Livet er hellig fra unnfangelsen til dødsøyeblikket.
4. Vi tror at Jesus Kristus, Guds Sønn, er vår eneste stedfortreder og forsoner, mellommannen mellom Gud og mennesker. Vi tror at den som sier ja til Jesus som sin personlige Herre og Frelser blir rettferdiggjort og født på nytt - alt ved Guds nåde. Vi tror at Jesus Kristus ofret seg én gang for alle til vår rettferdiggjørelse og forløsning. Jesu Kristi frelsesverk er fullkomment og omfatter menneskets ånd, sjel og kropp. Derfor tror vi på guddommelig helbredelse i kropp og sjel, og av den grunn praktiserer vi bønn for syke.
5. Vi tror at den som har kommet til personlig omvendelse og tro skal døpes. Dåpen skal utføres som i den første menighets tid, med full neddykking i vann, og dåpen skjer til Kristus - og etter Jesu egen befaling; i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
6. Vi tror at fra det øyeblikk en person sier ja til Jesus som sin personlige Herre og Frelser, blir vedkommende rettferdiggjort. I dette øyeblikk begynner Gud et helliggjørelsesverk i den troende, hvor vi blir mer og mer like Kristus - det vil si at vi modnes og vokser som kristne.
7. Vi tror på de grunnleggende prinsippene i Det nye Testamentet for den lokale menighets ordninger, og at de lokale menigheter skal være suverene med full selvbestemmelsesrett. Den lokale menighet kan derfor bestemme seg for, og søke å gjennomføre en hvilken som helst visjon og virkeplan som den tror er forenlig med Kristi Ånd og vilje. Kristus er menighetens hode.
8. Vi tror at nattverden skal ha sin sentrale plass i menighetens gudstjenesteliv til minne om, og forkynnelse av Jesu død for oss. Nattverden er bare for de kristne og viser til en dyp forening mellom Kristus og hans menighet.
9. Vi tror at alle troende kan få oppleve guds løfte om dåpen i Den Hellige Ånd, slik de første kristne opplevde i den første tid. Alle troende bør søke denne
kraften til liv og tjeneste. – Det ytre tegnet på åndsdåpen er at man taler i nye tunger.
10. Vi tror at alle de åndelige tjenester som Det nye Testamentet viser oss, skal fungere i Guds menighet på jorden inntil Jesus kommer og henter de troende hjem.
11. Vi tror at alle nådegavene som omtales i Det nye Testamentet, skal være virksomme i menigheten inntil Jesus kommer igjen.
11. Vi tror at menighetens hovedoppgave , ifølge Jesu misjonsbefaling, er å lede andre mennesker til tro på Jesus og gjøre dem til hans disipler. Det skjer ved aktiv evangelisering i den troendes hverdag på skoler, arbeidsplasser og andre plasser han eller hun måtte være. Vi som troende er kaldt til å lyse opp en mørk verden med ord og handling. Jesus ba oss også om og ta evangeliet til verdens ende. Derfor driver vi misjon.
12. Vi tror på alt Guds Ord. De punktene som er nevnt, er nedskrevet for at den enkelte kan kjenne vårt standpunkt i de mest elementære spørsmål.